DET ER IKKE ENKELT

Når folk rundt meg spørr meg om hvordan det går angående vektnedgang og da sier jeg som regel at det går bra for det gjør jo det.
Når jeg forteller folk hvor gira jeg er eller hvordan jeg gjør det så kan det høres så enkelt ut. 
Selfølgelig har jeg mine perioder der hvor jeg føler at hvorfor tar jeg opp denne kampen nok en gang. 

For en måned siden kom jeg inn på et kurs for å lære på en måte alt på nytt med alt angående mat, trening og div.
Nå som jeg er i en sånn prosess så har det veldig lett for å føle seg alene. Det føles så godt å vite at man skal på det kurset sammen med andre mennesker som er akuratt i din posisjon.Det er en tankevekker når man prater sammen og det går opp for deg " jammen jeg har det på akuratt samme måte ".



Jeg er utrolig takknemlig for de menneskene som er rundt meg og støtter meg 100 %. Jeg tror nemlig jeg ikke hadde klart dette uten disse menneskene.
Vektnedgang skal man nemlig ikke kødde med. Det er en utrolig hard kamp mot seg selv. 

HVORFOR TOK JEG IKKE IMOT HJELP FØR NÅ ?

Hei dere ♥

I går kveld satt jeg foran macen og bare tenkte egentlig på alt jeg har blogget om før jeg startet denne. Tror dere ikke jeg fant en gammel blogg a.. dette er egentlig kjempe kleint, men denne historien er så rar at jeg vet ikke hvordan jeg skal få skrevet det ordentlig ned.

Vel siden jeg egentlig alltid kan huske har jeg vært den lille jenta men også den største. Jeg har aldri vært peneste, kuleste, pratsomme, morsomte. Hvorfor har jeg ikke det ? Hvorfor ble min barndom så ille ? Her har folk prøvd å hjelpe meg i alle år, tok jeg imot den hjelpen ? NEI.
Jeg trengte ikke hjelp, jeg satt fast i den vekta jeg var i, jeg var på en måte fornøyd der jeg var. Men hvorfor så jeg meg i speilet å hatet denne personen?
 


//2013//


Jeg klarte ikke engang å stoppe da jeg ble lam pågrunn av av overvekt, burde ikke det være en oppvåkning ? Fra den dagen jeg ble lam i ansiktet lurte vel så og si alle på hvorfor jeg klarte å gå ut blandt folk. Vel jeg hadde egentlig ikke noe valg fordi jeg skulle vise folk at jeg kunne ha den super selvtelitten selvom man har ekstra fett på kroppen. Ingen skulle se at jeg følte skam over å ha spist så grenseløst lenge.



( Som dere ser på bildene, så er det bilder av en jente som tror selvtilliten er så stor men den er egentlig ikke der) fra 2013 .


Det siste året for meg har vært utrolig tøft, lærerikt og ikke minst spennende. Jeg har klart å innse at jeg ikke kunne leve på den måten lenger. Jeg har så mange bak meg som virkelig støtter meg når jeg føler at jeg ikke klarer dette lenger. Jeg vet at det er mange der ute som faktisk må stå alene om dette, føle at ingen forstår hvilke valg man tar.  

Bare de 3 siste ukene har jeg virkelig lært meg å kjenne. Jeg har alltid følt på at " å enda en slankekur " den typiske slankekuren som man alltid går på 1.januar.
Men denne gangen er det ikke en slankekur, det er livsstilsendring. 

SIDEN SIST

Hei dere♥

Nå tenkte jeg det var på tide å komme med en liten oppdatering til dere. I de siste dagene har jeg måttet fått ordnet en søknad som skulle vært gjort for lenge siden, prøvd å gå turer og jeg har tvinget meg selv på uvanlig diett.

Det har seg sånn at jeg skal inn til Moss om 9 dager og jeg er super stressa for det. Jeg bør egentlig ikke være det fordi tallet på vekta er mindre enn det den var sist men hver gang jeg har vært på kontroll så forteller de meg hvor flink jeg er. Selfølgelig vet jeg at man ikke kan gå ned så mye hver gang men nå tar jeg siste innspurt med å gjøre akuratt hva jeg må gjøre til hver time.


Bloggen blir nok litt nedprioritert de nærmeste dagene men jeg kommer sterkere tilbake veldig snart!♥

JEG BLE TVINGT TIL NOE SOM JEG ER TAKKNEMLIG FOR I DAG

Jeg har vært veldig redd for å egentlig fortelle dette her men jeg vet at det ikke er bare meg som går igjennom dette, derfor kjører jeg på.

I førsten av februar 2016 tok jeg mine første skritt inn til den nye legen, jeg var utrolig skeptisk for som alle andre leger har hatt har jeg følt at de bare jobber i det yrke for å få fett betalt. Men denne gangen var anderledes, en lege som virkelig hørte og gjorde virkelig en innsats for at jeg skal ha et bra liv.
Dermed etter 3 minutter etter jeg kom inn på dette kontoret var det å gå rett på vekta, altså denne vekta var min verste fiende noen gang. Hvorfor må jeg gå på den? jeg skjønner ikke. Når vekta var så høy som den var vil jeg si at jeg ikke hadde noe valg. Jeg ble sendt til Moss Sykehus, hva skulle jeg tenke om det? Det ble veldig mye for meg. Jeg var egentlig veldig i mot men det sa jeg aldri. 




Heldigvis kan jeg si det nå at jeg var i mot det da men den dag i dag er jeg så glad og stolt over hvor langt jeg er kommet. Når jeg snakker om dette til familien eller venner så kan jeg føle at når jeg prater om det så kan det høres ut som jeg syntes dette er drit enkelt men det er det langt ifra. Anders får jo virkelig sett virkeligheten av dette. Mange dager er lette men når de tunge dagene kommer da vet man liksom ikke hva man skal gjøre. Heldigvis er Anders så innmari flink til å få meg til å forstå hvor langt jeg er kommet og da kan jeg ikke gi meg for det harde arbeidet.





Selvom dette er 1 år siden har jeg har gått ned mange kilo. reisen min er langt ifra over, for det er nå den starter. Jeg gleder meg til å ta med dere på denne reisen. Det kommer til å skje så mye fint og ikke minst spennende. 

Har dere noen spørsmål rundt dette så gjerne still!♥



Hei! Mitt navn er Thea Olavesen, 21 år & er fra Fredrikstad. Her på Bloggen skriver jeg mest om hverdagen,sminke,tips,livsstilsendring og andre ting som interesserer meg.

+ Legg meg til som venn


Kontakt: thol-96@hotmail.com





Design laget av Julie Viktoria
hits